Veien til Mekka

I Veien til Mekka møter vi en kunstner med et uvanlig og kontroversielt prosjekt. Han ønsker å skildre profeten Muhammeds liv gjennom en serie oljemalerier, en handling som direkte utfordrer det islamske bildeforbudet. Romanen åpner med et spørsmål om grensene for kunstnerisk frihet og konsekvensene av å trosse dypt forankrede religiøse tabuer.

Fortelleren har lenge vært fascinert av det kunstneriske potensialet i islam. Før han lander på ideen om en utstilling med Muhammed-malerier, følger vi ham gjennom flere andre urovekkende prosjekter. Blant annet arbeider han med en serie portretter av kjente terrorister og massemordere, noe som vitner om en vedvarende interesse for det ekstreme og grenseoverskridende.

Handlingen drives fremover av hovedpersonens indre overbevisning og hans samtaler med omverdenen. En sentral diskusjonspartner er Abdullah, som advarer ham mot prosjektet og minner ham om at han alltid har et valg. Fortelleren avfeier dette som naivt og forsvarer sitt kunstneriske kall med at det finnes «dypereliggende krefter bak kunst og terror» som andre ikke forstår. Spørsmålet om kunstnerens ansvar og intensjon står dermed sentralt i fortellingen.

Kristian Klausens roman er en idéroman som stiller krevende spørsmål om kunstens rolle, ytringsfrihet og religiøs følsomhet. Fortellingen har en intellektuell og utforskende tone, der hovedpersonens argumentasjon stadig settes på prøve. Gjennom hans ferd mot den planlagte utstillingen belyses de komplekse sammenhengene mellom kunst, provokasjon og terrorisme.

Veien til Mekka er en roman som gir stoff til ettertanke om noen av de mest betente debattene i vår egen samtid. Den egner seg for den som søker en litterær fortelling som ikke viker unna for vanskelige og aktuelle problemstillinger knyttet til religion og kunst.