Til forsvar for diktningen

Til forsvar for diktningen tilhører renessansens litteraturteori og er formet som en forsvars- og lovprisningstale med trekk fra manifestet og troserklæringen. Teksten ble skrevet som et motsvar til påstander om at diktning oppmuntret folk til å synde.

I verket argumenteres det for diktekunstens verdi og samfunnsnytte, blant annet med vekt på at god diktning kan stimulere mennesker til å forbedre sin livsførsel. Målet var å sikre diktere større anerkjennelse og en tydeligere plass i samfunnslivet, samtidig som det legges vekt på gleden og nytten litteraturen kan tilføre.

Forfatteren Sir Philip Sidney (1554–1586) var engelsk hoffmann, dikter og litteraturteoretiker. Han virket ved hoffet til dronning Elisabet I og utførte diplomatiske oppdrag, før han døde i Nederland etter skader han pådro seg i en trefning.