Traktat om toleransen

Voltaire var ikke den første som gikk inn for toleransen - blant andre Pierre Bayle, John Locke og Samuel Pufendorf må regnes som hans forgjengere. Men Voltaires lille bok fikk større betydning enn langt mer omfangsrike og lærde fremstillinger.Han hadde knskje rett når han hevdet at en bok som skulle oppnå noe på dette område, måtte være "svært kort og litt krydret", hvis ikke ville den kjede ministrene, og Madame Pompadour og hoffdamene ville lage papiljotter av den! Tross sitt dystre utgangspunkt - justismordet på den protestantiske kledeshandleren Jean Calas - er Traktat om toleransen en vittig of fornøyelig bok, Voltaire lar intoleransen fremtre som absurd og latterlig. I denne sprudlende potpurrien florerer ironi og sarkasme, men boken er også en inntrengende appel om medlidenhet og hjertelag. Menneskene må slutte å drepe hverandre for sine gjetningers skyld. Vi kan ikke være sikre på gang og til alle tider. Skulle ikke det tilsi at vibø ha overbærenhet med hverandres meninger? Det er ingen tvil om at Traktat om toleransen forkaster erhvert sannhetsmonopol, og Voltaire er fullt klar over at boken - mot forfatterens vilje naturligvis! - kan bidra til religiøs indifferntisme. I sin korrespondnse sier han det like ut: Det er umulig å gjøre folk tolerante hvis man ikke først gjør dem mer indifferente: indifferntismen kan føre til fed, "for man slutter å forfølge andre for ting man ikke bekymrer seg om". Har Traktat om toleransen noen misjon i dag? Klarere enn noensinne ser vi at religiøs og politisk skråsikkerhet, vissheten om egen saks absolutte rettferdighet, skaper de største skiller mellom menneskene, de fleste krigene, de farligste holdningene. Voltaires tanker har fremdeles full gyldiget på en skrumpende klode med naturnødvendig konfrontasjon mellom forskjellige raser, nasjoner overbevisninger of gudamentalismer.