Til Er-landet

Til Er-landet er den første delen av selvbiografien til den New Zealandske forfatteren Janet Frame. Hun ble ansett som en av sitt lands fremste litterære stemmer og var også kandidat til Nobelprisen i litteratur. I dette bindet skildres hennes oppvekst i en jernbanefamilie, preget av mange søsken og knappe materielle kår, men også av et rikt åndsliv.

Fortellingen gir et bilde av en barndom som var formet av store kontraster. Frame beskriver en familie som var fattig på det materielle, men rik i ånden. Samtidig var hennes tidlige år preget av personlige tragedier, inkludert det traumatiske tapet av to søstre i drukningsulykker. Som barn følte hun seg sjenert, «annerledes» og utenfor, noe som bidro til å isolere henne ytterligere.

Som en reaksjon på en vanskelig virkelighet søkte hun tilflukt i en rik og levende fantasiverden. Dette indre livet, som senere skulle bli grunnlaget for hennes forfatterskap, ble imidlertid misforstått av omgivelsene. Det førte til den alvorlige feildiagnosen schizofreni. Konsekvensen av dette ble et åtte år langt opphold på ulike sinnssykehus, en periode som kom til å prege henne for resten av livet.

Boken er en personlig og direkte beretning om en ung kvinnes kamp for å finne sin plass, og om hvordan et kreativt sinn ble tolket som sykdom av samfunnet. Gjennom hennes historie får man en forståelse for de hendelsene som formet henne. Til Er-landet er det første av tre bind i selvbiografien. De to påfølgende bøkene er En engel ved mitt bord og Et sendebud fra Speilbyen. Dette innledende bindet gir den nødvendige bakgrunnen for å forstå den bemerkelsesverdige livsreisen hun senere skulle gjennomføre, både som menneske og forfatter.