Tiden det tar

Signe er 30 år og har etablert et nytt liv for seg selv, mannen og barnet deres utenfor byen. Julen nærmer seg, og den lille familien har sett frem til å feire den alene, på sine egne premisser. Planene blir imidlertid brått endret da Signes foreldre melder sin ankomst, og med dem følger en historie og et sett med forventninger som Signe har forsøkt å distansere seg fra.

Foreldrenes besøk blir mer enn en sosial sammenkomst; det blir en konfrontasjon med fortiden. Signe tvinges til å forholde seg til sin egen oppvekst og de rollene som er blitt tildelt henne. Besøket tvinger frem et grunnleggende spørsmål: Hvem sitt liv er det hun egentlig lever – sitt eget, eller det som andre forventer av henne? Denne indre konflikten utgjør kjernen i romanens handling.

Parallelt med Signes historie i nåtid, følger fortellingen også et annet spor. Boken gir et portrett av en tretten år gammel jente som lever i Finnmark under mørketiden. Dette andre perspektivet, satt til et goldt og kaldt landskap, skaper en egen stemning og gir fortellingen en ytterligere dimensjon. Hvordan de to historiene henger sammen, avdekkes gradvis.

Tiden det tar er en roman som drives fremover av indre spenning og psykologisk innsikt, heller enn av ytre dramatikk. Med et konsentrert språk fokuserer fortellingen på familierelasjoner, identitet og prosessen med å finne sin egen plass. Det er en stillferdig, men intens bok om løsrivelse og de komplekse båndene som former et menneskeliv.