Tatt av kvinnen

«Det var på den tiden hun begynte å komme oftere. Om kvelden, like før jeg skulle legge meg.» Slik innledes fortellingen i Tatt av kvinnen. Utgangspunktet er enkelt og gjenkjennelig: En ung kvinne dukker opp i livet til en ung mann, og blir værende. Først er hun der bare om kveldene, men etter hvert tar hun stadig større plass, både fysisk og mentalt.

Hovedpersonen og fortelleren er en passiv ung mann som ser på at livet hans gradvis blir overtatt. Uten at han helt forstår hvordan det skjer, har hun flyttet inn, omorganisert leiligheten hans og begynt å styre hverdagen. Han blir en tilskuer til sitt eget liv, ute av stand til å sette grenser eller formulere hva han egentlig føler om situasjonen som utspiller seg.

Historien drives fremover av denne skjeve maktbalansen og fortellerens resignerte observasjoner. Humoren ligger i det absurde som oppstår i hverdagslige situasjoner – i kampen om fjernkontrollen, i diskusjoner om innredning, og i den nesten vitenskapelige måten han analyserer hennes adferd på. Det er en historie om maktesløshet, fortalt med en karakteristisk tørr og underfundig tone.

Dette er Erlend Loes debutroman, og den viser tydelig frem stilen som senere skulle prege forfatterskapet hans. Språket er direkte og minimalistisk, og den korte romanformen på 158 sider gjør det til en konsentrert leseopplevelse. Fortellingen er en skarp og komisk kommentar til parforhold, kommunikasjon og de tause maktspillene som kan utspille seg mellom to mennesker.

Tatt av kvinnen er en roman som med letthet og presisjon skildrer en ung manns kapitulasjon. Den gir et humoristisk blikk på moderne kjærlighet og samliv, og kan sees som en treffende kommentar til kjønnsroller og personlige grenser som fremdeles er relevant.