Smerten

Smerten åpner i det frigjorte Paris i 1944. Mens byen feirer, er krigen for mange ennå ikke over. For kvinnen i denne fortellingen har en ny og altoppslukende ventetid begynt: vil mannen hennes, som ble deportert til en konsentrasjonsleir, komme tilbake? Boken er bygget opp som dagboksnotater forfatteren Marguerite Duras hevdet å ha funnet igjen flere tiår senere, skrevet i en periode preget av desperat uvisshet.

Fortellingen drives ikke av ytre handling, men av den indre kampen hos en person som venter. Teksten følger de stadige svingningene mellom et skjørt håp og en bunnløs fortvilelse. Det er en historie om fravær, om hvordan kroppen og sinnet reagerer på ekstrem psykisk påkjenning, og om hvordan språket forsøker å fange en tilstand som nesten er umulig å sette ord på. Stilen er direkte og fragmentert, noe som speiler den kaotiske og oppløste virkeligheten hovedpersonen befinner seg i.

Verket visker ut grensene mellom roman og selvbiografisk vitnesbyrd, og berører sentrale temaer som minne, traumer og overlevelse. Med sitt relativt korte format er Smerten en svært konsentrert og intens tekst. Den gir et bilde av de private etterdønningene av krigen, og står som et sentralt verk i Duras’ forfatterskap for lesere som er forberedt på en rå og ærlig fremstilling av menneskelig lidelse.