Samtaler mellom profesjonelle og barn som har psykisk syke eller rusavhengige foreldre Et etisk og narrativt perspektiv

Dette er en vitenskapelig monografi basert på avhandlingen Om å holde noe av et barns liv i sin hånd. Samtaler mellom profesjonelle og barn som har psykisk syke eller rusavhengige foreldre: et etisk og narrativt perspektiv. Tema er barns deltakelse i samtalegrupper for barn som har psykisk syke eller rusavhengige foreldre. Boken bygger på erfaringer fra deltakende observasjon i sju forskjellige samtalegrupper samt oppfølgende samtaler med barna som deltok og de profesjonelle som ledet gruppene. Formålet har vært å undersøke hvilke muligheter barn i samtalegrupper får til å stå fram som selvstendige meningssøkende og meningsskapende subjekter. Problemstilling er: Hvordan blir barns erfaringer håndtert i samtalegrupper for barn som har psykisk syke eller rusavhengige foreldre? Boken er gitt en vitenskapsfilosofisk forankring i en avdekkende hermeneutikk. Dette har lagt føringer for å vektlegge betydningen av det likeverdige og gjensidige i samhandlingene mellom de deltakende barna og de profesjonelle som har ledet samtalegruppene. I den forbindelse er det sentralt å utforske hvordan de profesjonelle, i konkrete samhandlingssituasjoner, skaper rom for det enkelte barns perspektiv ved å sette sine egne perspektiver i spill, og hvordan de ikke gjør det. Den avdekkende hermeneutikken har også gjort det mulig å identifisere noe av det som ikke ble satt ord på, eller som bare så vidt ble antydet eller nevnt, i samhandlingene mellom de profesjonelle og barna, men som likevel kan ha hatt stor betydning for den meningen som ble dannet. Erfaringene og observasjonene fra samtalegruppene er formidlet gjennom ni fortellinger. Disse beskriver konkrete samtaler og aktiviteter der barn formidler egne erfaringer, tanker og følelser, uten at disse blir gjort til videre tema i samhandlingen. Gjennom fortolkning av disse fortellingene kommer det fram en forståelse av at samtalegrupper for barn med psykisk syke eller rusavhengige foreldre synes å være en praksis der barns egne erfaringer av foreldrenes psykiske sykdommer og rusavhengighet i begrenset grad blir gjort til tema. Gjennom en teoretisk diskusjon der det som har foregått i de partikulære samhandlingssituasjonene, blir løftet opp på et mer generelt meningsbærende nivå, er det søkt en dypere forståelse for dette fenomenet.