Prioritering, styring og likebehandling. Utfordringer i norsk helsetjeneste

Det m{macr} prioriteres i helsetjenesten. Ressursene strekker ikke til alt man {rcedil}nsker, og alt kan ikke gj{rcedil}res samtidig. Men hva er avgj{rcedil}rende for hva som faktisk prioriteres? De overordnete politiske m{macr}lsetningene om gode og likeverdige tjenester skal realiseres i et system som p{macr}virkes av en rekke faktorer og mekanismer. Rettslig regulering, {rcedil}konomisk styring, profesjonelle verdier, organisering og funksjonsdeling ? alt dette p{macr}virker de faktiske beslutningene i helsetjenestens hverdag. Hvordan opplever helsepersonell at de styres av slike forhold? Hvilke skjulte prioriteringsmekanismer spiller inn? Er det {macr}penbart hva likebehandling og rettferdig fordeling betyr? Dette er eksempler p{macr} sp{rcedil}rsm{macr}l som diskuteres i bokens 10 kapitler, skrevet at fagfolk fra samfunnsvitenskapene, jus, filosofi og medisin. M{macr}lgruppen for boken er forskere, universitets- og h{rcedil}yskoleansatte, studenter og helsepersonell, men den kan ogs{macr} v{breve}re av interesse for alle som er opptatt av utfordringene knyttet til prioriteringer i helsevesenet, som beslutningstakere p{macr} ulike niv{macr} i det politisk-administrative styringssystemet. Antologien er et resultat av forskningsprosjektet Prioritizing Health Care - Tensions and Interplay between Legal, Political, Economic and Professional Perspectives, finansiert av Norges Forskningsr{macr}d. De fleste norske kommuner, byer, regioner og fylker fors{rcedil}ker {macr} stimulere vekst og utvikling p{macr} sitt sted. De {rcedil}nsker vekst i folketallet og flere arbeidsplasser. I denne boka beskrives hovedtrekkene i den regionale utviklingen i Norge siden 2000. Gjennom mange {macr}rs arbeid har Telemarksforsking utviklet en ny modell, attraktivitetsmodellen, for {macr} forklare steders vekst og utvikling. Attraktivitetsmodellen avdekker de viktigste strukturelle drivkreftene for vekst i befolkning og arbeidsplasser, og {macr}pner samtidig for at steder kan p{macr}virke sin egen utvikling gjennom {macr} bli attraktive for bosetting, bedrifter og bes{rcedil}k. Attraktive steder vokser mer enn forventet ut fra de strukturelle kreftene som p{macr}virker stedet utenfra. De innsikter som attraktivitetsmodellen gir om hvordan ulike strukturelle krefter og steders attraktivitet p{macr}virker utviklingen kan ogs{macr} brukes til {macr} lage scenarioer over fremtidig utvikling. Hvor mye kan et sted p{macr}virke sin vekst hvis det er attraktivt? Hva som gj{rcedil}r et sted attraktivt varierer fra sted til sted, mellom ulike tidsepoker og er alltid avhengig av hva andre steder gj{rcedil}r samtidig. Det finnes derfor ingen enkel og konkret oppskrift for hvordan et sted kan bli attraktivt. Det finnes imidlertid noen steder som har oppn{macr}dd h{rcedil}y attraktivitet. Slike eksempler kan vi l{breve}re av, selv om oppskriften ikke kan kopieres direkte.