- og de hadde hjelmer!

Denne erindringsromanen ble første gang utgitt i 1978. Hovedpersonen var knapt seks år gammel da krigen kom til Norge i aprildagene 1940. Unni og moren står på farten og skal reise hjem til Oslo etter endt påskeferie hos familie i Telemark da meldingen kommer om at Oslo er bombet. En tid må de være flyktninger sammen med mange andre på en hytte, men kamphandligene tar snart slutt og de kan reise hjem. Forfatteren forteller om hvordan hun opplevde flyalarm og tilfluktsrom, matmangel og kummerlige skoleforhold på Nordstrand/Bekkelaget. Hun forteller om hverdagsliv med familie og venner, om dramatiske opplevelser som f.eks. ekplosjonene ved Filipstad, og om en spesiell 17.mai-feiring. Hun formidler også en del tanker og spørsmål det var naturlig for barn å stille: Hvorfor måtte de f.eks. gjemme seg for engelske bombefly? Engelskmennene var jo venner - ikke fiender? Men ellers kan boken virke vel voksen og tilbakeskuende. Språklig er boken ujevn og noetung å lese, men den har sin styrke i det dokumentariske stoffet, og fungerer bra som tilleggslitteratur i historiesammenheng. ISBN 8202152879 Dette er andre utgave av boken. Den første utgaven kom i 1976 og har vært utsolgt fra forlaget i lang tid. Forfatteren var 6 år da krigen brøt ut i Norge i 1940 og dette er en form for memoarbok fra krigen beregnet på lesere fra 6 til 11 år. Boken vil foreligge primo mai 1995.