Nesten for alvorlig

Helena S. Müller har lagt dirigentpinnen fra seg og orkesteret i Salzburg ligger bak henne. I stedet søker hun stillheten på et lite vertshus i Alpene, en stillhet som nesten gjør vondt. Hun er på jakt etter bunnen, det stedet hun tror rommer både henne selv, og musikken hun har mistet. Her slipper hun publikums blikk, notestativene og applausen som har begynt å klinge hult.

Bak seg etterlater hun yrket, forventningene og et helt liv styrt av andres blikk. Foran seg ser hun tomme dager, og beslutningen om å strippe alt til det bare er igjen, det eneste og mest grunnleggende. Men så dukker Larsen opp i en drøm, en helt vanlig mann. Larsen blir et lys i mørket for Helena, en tilstedeværelse som åpner et smalt vindu i en tilværelse som ellers er lukket.

Mari Stokke-Bakken skriver tett på Helenas indre bevegelser, med et språk som er nøkternt og presist. Setningene bærer spor av musikkens egen logikk: det er pauser som gir rom, gjentakelser som bygger spenning, og et lavmælt crescendo som leder opp mot stillhet. Overgangen mellom drøm og våken tilstand er myk, uten store gester. Den gir plass til små forskyvninger som bidrar til å styre Helenas valg, og opp mot fjellets ro ligger et vedvarende indre trykk.

Gjennom Larsens historie løsner noe i henne. Lagene bak den kjølige, selvdestruktive fasaden kommer til syne, og for første gang orker hun å være oppriktig nysgjerrig på et annet menneske, selv om han bare finnes i tankene. I møtet med ham kan hun prøve ut tillit på avstand, uten å risikere mer enn hun klarer å bære. Spørsmål om selvdisiplin som frihet eller en form for selvskading, og grensen mellom beskyttelse og selvdestruksjon står sentralt i Helenas fortelling.

Nesten for alvorlig er en roman av Mari Stokke-Bakken, utgitt på Gyldendal i 2012. Boken utforsker musikk som både sår og redning, og hvordan den kan speile identitet når ordene svikter. Denne romanen passer for lesere som verdsetter et skarpt psykologisk portrett og er tilgjengelig brukt hos Bokverden.no.