Morgenbladet en historie for seg

Morgenbladet, Norges første dagsavis, fikk raskt en særstilling i norsk politisk offentlighet. Avisen ble umiddelbart et talerør for opposisjonen til den nye statens orden. Avisen ble startet bare tre år etter at landet ble selvstendig i 1814, med et storting og regjering, som avisen forholdt seg svært aktivt til. Morgenbladet markerte seg også som et litterært sentrum, der landets fremste forfattere var ivrige bidragsytere. Under det påfølgende 1800-tallets gang, skiftet avisen ideologisk ståsted flere ganger, og fikk stor politisk betydning. Under slagordet "Det nationale Høire" agiterte for eksempel Morgenbladet sterkt for den risikable unionsoppløsningen med Sverige i 1905. Dette var et høydepunkt i avisens innflytelse, men begynnelsen på en redusert politisk rolle. Fra mellomkrigstiden og gjennom resten av 1900-tallet var Morgenbladet, med lavt opplag, stadig på kanten av stupet, men ble gang på gang gjenopplivet av yngre krefter og kapital som i avisens fylde av fortid fant mening og retning: De ville representere et kulturelt og politisk kontrapunkt i en norsk offentlighet dominert av Aftenposten, Dagbladet, regionaviser og NRK. I 1993 opphørte Morgenbladets lange linje som dagsavis. Den ble av økonomiske grunner ukeavis 'en intellektuell ukeavis. Morgenbladets historie er en rik skildring av et politisk og kulturelt kraftsentrum og en avgjørende aktør i norsk historie de siste 200 årene.