Min Venn Zorba

På ryggen av hesten Zorba lar Silje et vanvittig raseri ta over. Beina går som trommestikker, og hun driver hesten fremover med pisk og sjenkler, bare for å dra den hardt i munnen i neste sekund. Hun rir på storvolten, runde etter runde, til hun er fullstendig utmattet og synker sammen over hesteryggen. I det ene øyeblikket er hun full av et sinne hun ikke visste hun bar på; i det neste gråter hun og holder kraftløst rundt sin beste venn.

Silje bor på slektsgården Ekely, hvor hun har ansvaret for stallen og en drøm om å en dag ta over driften etter onkelen sin. Livet hennes er sentrert rundt hestene og arbeidet på ridesenteret. Men tilværelsen blir brått snudd på hodet da hun blir alvorlig syk og må starte behandling med cellegift. Sykdommen forandrer henne, ikke bare på utsiden, men også dypt på innsiden. Hun kjenner ikke igjen seg selv og føler at hun har mistet kontrollen over eget liv.

Historien drives fremover av Siljes indre kamp. Fortellingen gir et nært innblikk i hennes tanker og følelser i møte med sykdommen, angsten og maktesløsheten. Forholdet til hesten Zorba blir et speil for hennes eget kaos, men også en kilde til trøst. Samtidig må hun navigere relasjonene til menneskene rundt seg, som Marius, Janne og lille Line, i en tid preget av isolasjon og frykt for fremtiden.

Min venn Zorba er en direkte og usentimental fortelling om hvordan en alvorlig diagnose påvirker et ungt menneske. Tematisk kretser boken rundt identitet, frykt og den fysiske og psykiske belastningen ved sykdom. Det sterke båndet mellom menneske og dyr står sentralt som en kraft for overlevelse og en vei ut av mørket.

Karin Lorentzen har skrevet en bok om å finne tilbake til livsmotet når alt virker håpløst. Det er en historie som vil appellere til lesere som setter pris på ærlige, karakterdrevne fortellinger om personlig motgang og den langsomme veien tilbake til seg selv og til håpet.