Krypdyrkammeret

I bok nummer to om Baudelaire-barna har en ny slektning i godhet forbarmet seg over de foreldreløse barna. Som vitenskapsmann må han ut på forskningsreise, men assistenten hans forsvinner, den onde grev Olaf, som har svoret hevn, dukker opp igjen, og idyllen blir kortvarig. Nå skal arven endelig bli hans, og personer som står i veien, myrdes med kaldt blod. Barna greier igjen å avsløre det hele, men på nytt unnslipper bokas store skurk - sagaen går videre. Historien bærer tydelig preg av inspirasjon fra barnebøker av gammel, god årgang. Forfatteren har komponert en fortelling der mye skjer, der spenning og det grusomme er viktige ingredienser og der underholdningsaspektet er viktigere enn det litterære. Persontegningen er, sjangeren tro, i svart-hvitt, bare snill, bare ond, bare god eller bare godtroende, og miljøbeskrivelsene er sparsomme i den grad de er nødvendige for handlingsgangen. Fortellerstilen er muntlig, i en kledelig, litt gammeldags uttrykksmåte. Boka har en allvitende vok