Kritikk av den kyniske fornuft

Peter Sloterdijks Kritikk av den kyniske fornuft er en bok som på samme tid hudfletter og hyller kynismen. Da verket først utkom i Vest-Tyskland i 1983, ble det en umiddelbar suksess og skandale som blåste nytt liv i en stagnerende kulturdebatt. Boken går til et bredt anlagt angrep på den store filosofiske tradisjonen fra opplysningstiden og Immanuel Kant. Forfatteren beskriver hvordan denne fornuftsfilosofien har utviklet seg til en moderne, kynisk strategi som fungerer som et redskap for maktutøvelse og disiplinering.

Som et svar på denne moderne kynismen, presenterer boken en annen, eldre tradisjon: den antikke kynismen, med røtter helt tilbake til Diogenes. Den greske filosofen, som er kjent for å ha bodd i en tønne, fikk tilnavnet kyon, som betyr «hund». Navnet var en referanse til hans levemåte, der han tillot seg å være like løssluppen og uanfektet som en hund, uten interesse for teoretiske spissfindigheter. I denne boken blir den udisiplinerte hunden, som ikke logrer for noen herre, en filosofisk helt.

Gjennom figuren Diogenes fremmes en hyllest til kroppen, leken og de frie gledene. Her finner forfatteren en motstandskraft mot det han ser som iskalde og destruktive trekk i den moderne vestlige kulturen. Selv om boken tar for seg modernitetens krise og de store fortellingers fall, inntar den ikke en typisk postmodernistisk posisjon. Kritikken rettes like hardt mot postmodernistene som mot fornuftens forvaltere, og tilbyr slik et alternativ til begge leire.

Kritikk av den kyniske fornuft ble en bestselger og regnes som et sentralt verk i nyere europeisk idéhistorie. Denne norske utgaven er et utvalg fra det opprinnelige verket, som var på over 1000 sider, og gir en tilgang til de sentrale argumentene i en av de viktigste filosofiske utgivelsene fra slutten av 1900-tallet. Boken gir et provoserende og tankevekkende perspektiv på fornuftens rolle i vår sivilisasjon.