Juleoratoriet

Ideen til Juleoratoriet oppstod under en regnfull dag i Himalaya. Der observerte forfatteren en gruppe vestlige bistandsarbeidere som øvde på Bachs juleoratorium, midt i fattigdommen og mørket. Denne kontrasten – det storslåtte musikalske verket mot den ytre nøden – ble utgangspunktet for en dypere undring over hva i mennesket som holder liv i det man kan kalle «jubelens kategorier», selv under vanskelige kår.

Denne innsikten er formet til en roman som strekker seg over tre generasjoner. Historien har sitt sentrum i det lille svenske tettstedet Sunne, og fortellingen begynner på 1930-tallet. Vi følger en familie gjennom tiårene, og ser hvordan livene deres formes av både store hendelser og små, avgjørende øyeblikk som gir tilværelsen retning og innhold.

Romanens drivkraft er søken etter de kreftene som skaper og omformer et liv. Fortellingen følger det som beskrives som «Ordet» eller «Tonen» – en form for mening eller inspirasjon som kan dukke opp, for så å forsvinne igjen, som vann mellom steiner. Samtidig er sorgen et sentralt omdreiningspunkt. Boken stiller spørsmålet om sorg er en kraft som ødelegger og deformerer, eller om den også kan være en kilde til styrke og ny innsikt.

Göran Tunström bygger fortellingen rundt et rikt galleri av virkelige og fiktive skikkelser fra Sunne-miljøet. Resultatet er en bredt anlagt familiefortelling der musikk, tap og kjærlighet er sentrale elementer. Romanen beveger seg i et landskap der menneskene og deres innerste liv blir synlige for hverandre, og der båndene mellom generasjonene blir tydelige.

For sitt arbeid med Juleoratoriet ble forfatteren tildelt Nordisk Råds litteraturpris i 1983. Boken står som et sentralt verk i moderne skandinavisk litteratur, og er en historie for den som verdsetter familieromaner med en sterk følelse av sted, tid og eksistensiell dybde.