Jordens skygge

Irene sitter ved kjøkkenbordet i Bergen på 1960-tallet, skisseblokken er trukket tett inntil kroppen. Regnet lager en film på vinduet, lyset blir mykt, og kullstøvet mørkner fingertuppene. Siden morens død er det blitt stille i leiligheten; skrapet fra stoler og klirringen fra kaffekopper høres som små alarmer. Hun har et ønske om å bli billedkunstner, å fange lyset før det forsvinner fra veggene og ut i det grå været.

Da Irene møter Wolfgang, en tilbakeholden mann med en vanskelig fortid, endres linjene i skissene hennes. Han peker ut en retning, og hun føler seg endelig sett. Wolfgang bærer imidlertid på en motvillig skygge som ikke lar seg viske ut. Irene må velge hva som veier tyngst: kjærligheten som kan gi henne et fotfeste, eller sorgen som fortsatt holder henne bundet til kjøkkenstolen. Drømmen om et lerret som er helt hennes eget, står der som et løfte – og en utfordring. Spørsmålet blir hva hun kan gi bort uten å miste blikket som gjør kunsten til hennes egen.

Vibeke Løkkeberg skriver sanselig, med et blikk for lys og skygge, for pauser som drøyer, og for berøringer som nesten skjer. Språket er nøkternt; små, presise bilder forankrer følelsene i konkrete detaljer – et ansikt i motlys, en våt frakk over en stol, en kopp som står urørt. Dialogen er knapp, og vekten av ordene blir tydelig når de først faller. Scenene er komponert i utsnitt som fester seg, som fotografier som gradvis får mer kontrast. Fortellingen beveger seg rolig frem, drevet av en underliggende uro.

Romanen utforsker hvordan man kan bære sorg uten å miste retningen. Kjærligheten kan gi støtte og rammer, men kunsten blir stedet som samler det som ellers ville revne – et rom hvor streken svarer når ordene ikke strekker til.

Denne romanen ble utgitt av Gyldendal Norsk Forlag i 1995. Vibeke Løkkeberg er skuespiller, regissør og forfatter. Hennes romaner finnes tilgjengelig brukt hos Bokverden.no, deriblant Jordens skygge.