Jeg kan oppløse mørket

Døren lukkes. Leiligheten som engang rommet et liv delt mellom to, føles nå tom og uten gjenklang. Et forhold har stilnet, en stillhet som har slått rot dypt. Nå velger hun bevegelse fremfor å holde fast ved vanen, uten en klar plan, drevet bare av trangen til å komme seg videre.

Hun forlater en partner og et hjem, ikke for å finne noen ny, men for å oppdage hvem hun er når ingen speiler henne tilbake. På veien møter hun fordommer hun ikke har bedt om, krav fra omgivelsene hun må forholde seg til, og forventninger om å bli, som hun ikke lenger vil innfri. Blikkene hun møter, måler henne opp mot et liv hun selv har vokst fra. Hun vil for alvor eie sin egen lykke, selv om prisen innebærer usikkerhet, stunder med ensomhet og frykten for å ha tatt feil. Likevel fortsetter hun, ettersom det å stå stille føles verre enn å miste fotfestet.

Fortellingen holder seg tett på hennes indre landskap, hvor tvilen og besluttsomheten kjemper mot hverandre i scener som fanger gjenkjennelige øyeblikk. Språket er direkte og rent, ufritt for store fakter, noe som skaper rom for de små observasjonene som fester seg lenge etter siste side. Tempoet skifter mellom lange pauser, som varer like lenge som et fremmed rom, og raske takter som skildrer stegene hennes ut i nye gater. På denne måten blir reisen konkret, ikke eksotisk, men hverdagsnær og mulig.

Gjennom denne reisen utforsker boken bruddet med kjærlighet som ikke lenger bærer, og det motet som kreves for å si nei til en livsvei for å deretter kunne si ja til seg selv. Denne romanen passer for lesere som kjenner igjen presset fra forventninger, og som verdsetter en fortelling med vekt på brudd, frihet og konsekvensene av eget valg.

«Jeg kan oppløse mørket» av Guro Sibeko, en kjent slampoet og forfatter med et skarpt blikk for mellommenneskelige forhold, ble utgitt av Juritzen forlag i 2013. Boken er tilgjengelig brukt hos Bokverden.no, hvor du også finner andre titler av forfatteren.