Iglene i innsjøen

I tredje bok om Baudelaire-barna har en ny slektning forbarmet seg over dem. Det er Josefine, svigerinnen til tremenningen deres som nylig er blitt enke. Hun er hyggelig, men alene og redd og barna får ikke være lenge sammen med henne heller. Den onde grev Olof dukker opp igjen og barna må igjen være på vakt. De greier å avsløre han, men tante Josefine blir borte. Historien bærer tydelig preg av inspirasjon fra barnebøker av gammel, god årgang. Forfatteren har komponert en fortelling der mye skjer, der spenning og det grusomme er viktige ingredienser og der underholdningsaspektet er viktigere enn det litterære. Persontegningen er, sjangeren tro, i svart- hvitt, og miljøbeskrivelsene er sparsomme i den grad de er nødvendige for handlingsgangen. Fortellerstilen er muntlig, i en kledelig, litt gammeldags uttrykksmåte. Boka har en allvitende voksen forteller som henvender seg direkte til leseren idet han kommenterer handlingen eller kommer med forklaringer på hva han legger i ord og uttryk