I det Asovske hav

Klassikerløve er et nytt tilskudd til leseløvene, og et fyldig etterord om forfatterne og historiene gjør det lettere å forstå innholdet. Mange er skrevet i en annen tid med annen språkdrakt og ikke med tanke på å skulle være lettlest. I noen av bøkene er språket noe oppdatert. I følge forordet består det lesemotiverende i at når bare historia er god nok, vekkes leselysten. Bøkene har stor skrift, forholdsvis korte linjer og mange avsnitt som letter lesingen. En del ord forklares nederst på sidene, og et etterord gir informasjon om fortellingen og forfatteren. Knut, Arne og morener om bord på dampskipet Bjørgvin der faren er skipsfører, men da foreldreneskal i land, må podene være igjen. De har glemt lekser og heller viet oppmerksomheten til noe så selsomt som en neger. Idet de nokså slukøret tar farvel med foreldrene, starter dramatikken. Fallrepstrappa svikter, og morenfarer hodestups i vannet. Berging og gjenoppliving med hysterisk krampelatter blir en sterk opplevelse for de to guttene. Alt går godt, men igod fordums barneboktradisjon, formanes guttene av barnepiken: Hadde ikke guttene glemt leksene, hadde de vært de første ned trappa, og "småkrattel" kunne det blitt vanskelig å plukke opp. Her må en ikke glemme å takke Vårherre - og heller ikke negeren, legger Arne til. Fortellingen, første gang trykt i 1890, bærer tydelig preg av alderen, men spenningen og glimtet i øyet gir leseopplevelse også i dag. Historia følges av uttrykksfulle fargeillustrasjoner av John Arne Sæterøy. Damm, 1998.