Gips

«Jeg er en urokråke. Det har jeg alltid vært. Jeg skaper uro rundt meg. Det er ingen grunn til å tro at det noen gang blir bedre». Slik beskriver Nete Plum seg selv i romanen Gips av Mathilde Walter Clark.

Nete er 35 år og bor i et tilsynelatende stabilt ekteskap med mannen Jan i Birkerød. Hverdagen tar en brå vending en dag hun ved et uhell heller kokende vann over ham. Hendelsen utløser det som beskrives som en mystisk opplevelse for Nete, og den markerer starten på en foruroligende utvikling i hjemmet.

Kort tid etter ulykken løsner hun et trinn i kjellertrappen. Disse handlingene fremstår kanskje små og isolerte, men de vitner om en form for systematikk. Historien drives fremover av spenningen rundt Netes motiver. Er dette utslag av ren impuls og indre uro, eller ligger det en bevisst plan bak de stadig mer urovekkende handlingene hennes?

Fortellingen bygger seg opp rundt en intens, psykologisk spenning som utspiller seg innenfor hjemmets fire vegger. Atmosfæren er ladet og tvetydig, og romanens tittel kan peke både på de fysiske konsekvensene av Netes handlinger og på en følelse av å være fanget eller stivnet i eget liv. Det er en historie som fokuserer på de små, men betydningsfulle forskyvningene i en persons indre landskap.

Gips er en konsentrert og karakterdrevet roman. Den gir et skarpt portrett av et ekteskap i en kritisk fase og en kvinnes stille, men destruktive, opprør mot sin egen tilværelse. Boken vil appellere til de som verdsetter fortellinger der spenningen ligger i det usagte og i de psykologiske understrømmene.