Familien Lament

Lament-familien har et særtrekk: de er alltid på flyttefot. Vi følger familien fra slutten av 50-tallet i Sør-Afrika, videre til Midtøsten, England og til Amerika. Howard og Julia Lament er hvite, de har akkurat fått en sønn. På naborommet ligger en afrikansk kvinne med sin sønn i kuvøse. På legens oppfordring får hun låne Howard og Julias sønn for å få i gang melkeproduksjonen og morsfølelsen. Det skal bli skjebnesvangert. Kvinnen på naborommet rømmer fra sykehuset med gutten, og begge blir drept i en trafikkulykke. Tilbake sitter Lamentene uten noen sønn, men de adopterer gutten i kuvøsen. Uten papirarbeid eller formaliteter trenger ingen å få vite noe. For å holde sorgen på avstand holder de seg i bevegelse og ender til slutt opp i Amerika. En annen viktig grunn til å være på reisefot og langt unna Sør-Afrika er Rose, Julias mor, som undrer seg over hvor ulik gutten er foreldrene. Familien Lament blir utvidet med tvillinger, og vi får følge familiens utvikling ettersom de stadig reiser videre.