Effi Briest

«Å leve vil si å lære overvinnelsens kunst!» Disse ordene fra Theodor Fontanes første roman kunne like gjerne ha stått som motto for en av hans siste: Effi Briest, med bakgrunn i en ekteskapsskandale innen tysk adel mot slutten av 1800-tallet. Bare 17 år og nærmest et barn, blussende av ungdom og livsglede, blir Effi gift med den tyve år eldre baron von Innstetten, som er et godt parti, men ute av stand til å vekke dypere følelser hos sin unge kone. Hun, på sin side, prøver heroisk å avfinne seg med det trøstesløse livet i sitt nye hjem, men kan ikke døyve lengselen etter noe annet. Så faller hun en kort tid for major Crampas – et intermesso som mange år senere får skjebnesvangre følger. Theodor Fontane er en ypperlig forteller, og Effi Briest har inspirert filmkunstnere som Rainer Werner Fassbinder. Men boken er også et stykke kvinnehistorie fra en tid da man ikke giftet seg av kjærlighet, men av konvensjon, en tid da det var enda farligere enn i dag å sette seg ut over samfunnets normer. Det er forøvrig betegnende – og neppe tilfeldig fra dikterens side – at den som har størst forståelse for den falne Effi, er en tjenestepike som gjennom et uønsket svangerskap selv har opplevd hva det vil si å utsette seg for andre menneskers forakt. Theodor Fontane (1819–1898) regnes som en av Tysklands fremste forfattere mot slutten av 1800-tallet. Han henter sitt stoff fra det høyere borgerskap, som han skildrer med en ofte hensynsløs realisme, og tar i flere av sine bøker opp kvinnens stilling i samfunnet.