Det som Natten Forteller Dagen

Det som natten forteller dagen er en poetisk erindringsfortelling med utgangspunkt i forfatterens egen barndom og ungdom i Argentina. Boken følger en ung gutt fra hans tidligste minner på den argentinske pampasen til livet som en ung litterat i Buenos Aires. Fortellingen er satt i en periode preget av peronismen, der atmosfæren er fylt med politisk ufrihet, mistenksomhet og angst.

Hovedpersonen er en sensitiv og innadvendt gutt som møter verden med åpne sanser. Leseren får ta del i hans møter med den storslåtte naturen, den lokale kulturen, religionen og de første spirene av erotikk. Selv om han er sårbar, er han også fylt av store forventninger til hva livet skal bringe. Reisen fra det landlige til det urbane danner et tydelig skille i hans utvikling.

Fortellingen drives fremover av en dobbel bevegelse. På den ene siden får vi den umiddelbare opplevelsen til den unge gutten, og på den andre siden tilfører den voksne forfatteren sine refleksjoner. Han ser tilbake på gutten han en gang var, og skaper med det en distanse som gir minnene dybde og ny betydning. Denne vekslingen mellom fortid og nåtid er et sentralt grep i boken.

Språket er sanselig og gir en følelse av å være til stede i de argentinske landskapene. Tematisk berører historien menneskets forhold til naturen, søken etter mening og opplevelsen av å være en del av noe større. Boken stiller spørsmål ved om vi er omgitt av krefter som er sterkere og mer gåtefulle enn vi selv kan fatte.

Dette er en fortelling om et særpreget menneskes oppvekst i et land og en tid som kan virke fjern. Samtidig er det en historie om det å vokse opp, om sårbarhet og forventning, som gjør den til en gjenkjennelig beretning for mange. Det er en bok for den som verdsetter en rolig, reflekterende og personlig historie med en tydelig stemningsfull ramme.