Det skjulte menneske

Det skjulte menneske er en bok om menneskets natur, sett i lys av både psykologisk og parapsykologisk forskning. Forfatter Harald K. Schjelderup, som var Norges første professor i psykologi, fremmer ideen om at en helhetlig forståelse av mennesket også krever at man ser på fenomener utenfor den etablerte vitenskapen. Verket er bygget opp i to hoveddeler som behandler det ubevisste sjelelivet og temaer på grensen av det vi vanligvis anerkjenner som kjent materie.

Den første delen, «Studiet av det ubevisste», konsentrerer seg om den moderne granskningen av menneskets skjulte sider. Her presenteres kunnskap fra sentrale områder innen dybdepsykologien. Temaer som blir gjennomgått er blant annet psykoanalysens funn og studier av hypnotiske fenomener. Også mer uvanlige tilstander som automatisk sjelevirksomhet og multiple personligheter blir diskutert for å gi et bredere bilde av det ubevisste.

Bokens andre del, «På grensen av det ukjente», tar for seg en rekke fenomener som på utgivelsestidspunktet ikke var alminnelig anerkjent innen den akademiske psykologien. Her diskuteres emner som spiritisme, såkalte fysiske fenomener og funn fra eksperimentell parapsykologi. Perspektivet er at disse områdene, selv om de er omstridte, kan være av vesentlig betydning for å oppnå en mer fullstendig oppfatning av hva et menneske er.

Denne utgaven fra 1971 er oppdatert med et eget kapittel som oppsummerer utviklingen innen parapsykologien på 1960-tallet. Det skjulte menneske gir dermed et samlet utsyn over menneskesinnets mindre kartlagte territorier, fra det ubevisste til det paranormale. Som en del av den kjente serien Uglebøkene, representerer boken en klassiker innen norsk fagformidling som bygger bro mellom etablert psykologi og mer utfordrende spørsmål om bevissthetens natur.