Den usynlige

Hilmer Eriksson er en gutt på 16 år som er sporløst forsvunnet. Han skulle bare sykle for å hente noe, men kommer aldri tilbake. Kriminalinspektør Harald Fors fra Stockholm har fått i oppdrag å finne ut hva som har skjedd med Hilmer, og snakker med folk i nærmiljøet. De vet nok en del, men forteller ikke så mye. Etter hvert viser det seg at det er ungdommer med nynazistiske sympatier som har slått ned Hilmer, og politiet finner ham sterkt skadet i en komposthaug, og han dør senere på sykehuset. Hva som har skjedd, blir gradvis avdekket gjennom politietterforskerens arbeid og gjennom Hilmers usynlige tilstedeværelse i fortellingen. Dette skaper en spesiell stemning og er med på å gjøre fortellingen engasjerende for leseren. Synsvinkelen skifter mellom Hilmer og politietterforskeren. Vi får et godt innblikk i politiets arbeidsmåter, bygdelivet og bakgrunnen til de nynazistiske ungdommene. Hendelsene skildres på en tilsynelatende enkel og observerende måte i et kortfattet språk, og det blir opp til leseren å vurdere hvem som har skyld i det som skjer. Det er et vellykket grep fra forfatterens side som gjør boka til en god leseopplevelse. Temaet er aktuelt, og forfatteren gir en realistisk og god skildring av hvordan samfunnet er i dag. Damm, 2002.