De undertryktes pedagogikk

I De undertryktes pedagogikk gjør den brasilianske pedagogen Paulo Freire rede for sin pedagogiske metode. Hans ideer er først og fremst blitt sett som et bidrag til undervisningen av analfabeter i den tredje verden, med mål om å bevisstgjøre de undertrykte massene.

Boken viser hvordan undertrykte, passive og uvitende mennesker kan utvikle selvtillit og bli kritiske og aktive. Dette skjer gjennom en dialogbasert prosess i møte med andre, som lærere og politiske ledere. Denne pedagogiske fremgangsmåten beskrives med revolusjonær sprengkraft i den tredje verden, og som relevant også i samfunn der mennesker blir behandlet som «ting».

Utover det pedagogiske behandler boken også den sosiale revolusjonen som et politisk problem. Her presenteres synet om at en revolusjon ikke kan komme ovenfra, for folket, men må komme nedenfra, av folket.

Forfatteren var undervisningsminister og leder for det nasjonale voksenopplæringsprogrammet i Brasil frem til militærkuppet i 1964. Deretter levde han i eksil og arbeidet blant annet som konsulent for UNESCO og Kirkenes Verdensråd, i tillegg til å være professor ved universiteter i Chile og USA.