Maria Quisling – liv og bøker

Maria Quisling

Om forfatteren

Maria Quisling ble født 10. oktober 1900 i Kharkiv, Russian Empire. Hennes fødenavn var Maria Vasilyevna Pasek eller Pasetchnikova. Hun studerte ved Kharkov Institute of National Economy.

Hun møtte Vidkun Quisling i Kharkiv i 1923. De giftet seg formelt og uformelt i september samme år. Maria Quisling var Vidkun Quislings ektefelle.

Maria Quisling bodde i perioder i Norge og Frankrike, ofte adskilt fra Vidkun Quisling på grunn av hans arbeid og reiser. I 1929 bosatte de seg permanent i Norge.

Fra 1941 til 1945 bodde hun med Vidkun Quisling i Villa Grande. Hun fungerte som vertinne ved sosiale sammenkomster der og ved Slottet. Maria Quisling døde 17. januar 1980.

Litterær stil og temaer

Maria Quisling er primært kjent i historisk sammenheng. Hennes offentlige virke var knyttet til hennes rolle som ektefelle til Vidkun Quisling.

Hennes "yrke" er angitt som politiker i strukturerte fakta, men hennes innflytelse var gjennom ekteskapet og ikke som uavhengig politisk aktør.

Hovedverk

Det primære "verket" av Maria Quisling som er offentlig tilgjengelig, er hennes skriftlige materiale som ble publisert posthumt. Etter hennes død utkom «Dagbok og andre etterlatte papirer» i 1980.

Dette verket gir innsikt i hennes liv og perspektiver. Det omfatter personlige notater og korrespondanse som kaster lys over hennes relasjon til Vidkun Quisling og hennes opplevelser under krigen. Maria Quisling bøker gir et personlig innblikk i en kontroversiell periode.

Hvor bør man begynne?

For å få et innblikk i Maria Quislings perspektiv, er «Dagbok og andre etterlatte papirer» et naturlig sted å starte. Dette er den mest omfattende publikasjonen direkte knyttet til henne.

Den gir grunnlag for å forstå hennes rolle og oppfatninger under spesifikke historiske omstendigheter.

Lignende forfattere

Siden Maria Quislings hovedverk er selvbiografisk og utgitt posthumt, kan forfatterskapet sammenlignes med andre som skriver memoarer eller dagbøker fra krigstid. Anne Frank (Dagbok) fordi begge gir personlige perspektiver fra krigstiden. Etty Hillesum (Et avbrutt liv) for lignende refleksjoner rundt personlig integritet under press. Victor Klemperer (Jeg vil avgi vitnesbyrd) som dokumenterer livet under et totalitært regime. Astrid Lindgren (Krigsdagbøker) for personlige notater som belyser hverdagsliv under en stor konflikt.