Bjørn Aamodt, Etterord Av Kjartan Fløgstad – liv og bøker

Bjørn Aamodt

Om forfatteren

Bjørn Aamodt (1944–2006) var en norsk lyriker, født i Bærum. Før og ved siden av forfatterskapet levde han et langt arbeidsliv: han var sjømann fra 1962 til 1972, arbeidet som kranfører, anleggs- og industriarbeider, og var i tjue år (1979–1999) skiftarbeider i metallindustrien hos Kværner i Oslo. Han debuterte i 1973 med Tilegnet og ble for sin poesi belønnet med blant annet Gyldendalprisen og Halldis Moren Vesaas-prisen (1997) og Doblougprisen (2003). Han ble dessuten nominert til Nordisk råds litteraturpris to ganger (1995 og 1998).

Litterær stil

Aamodt er blitt kalt «den siste arbeiderdikteren», men skrev en modernistisk poesi fra arbeidslivet som er alt annet enn tradisjonell agitasjonslyrikk. Diktene forener presis formbevissthet med erfaringer fra sjøfart og industri, og henter like gjerne bilder fra tauverk og maskiner som fra naturvitenskapen – relativitetsteori og termodynamikk inngår i billedspråket hans.

Hovedverk

Sentrale samlinger er Knuter, mulm og andre dikt (1980), Stå (1990), ABC (1994), Anchorage (1997), Atom (2002) og Arbeidsstykker og atten tauverk (2004). Diktsamlingen Avskjed kom posthumt i 2010. Samlede dikt 1973–1994 (Gyldendal, 1995) samler de første tiårene av forfatterskapet, med etterord av Kjartan Fløgstad.

Hvor bør man begynne?

Samlede dikt 1973–1994 er den beste inngangen: her følger man forfatterskapet fra debuten og fremover, og Kjartan Fløgstads etterord setter diktene inn i en større sammenheng. Deretter anbefales de prisbelønte samlingene Anchorage og Atom.

Relaterte forfattere

Lesere som setter pris på Aamodts kombinasjon av arbeidsliv og modernistisk form, kan gå videre til Kjartan Fløgstad, som skrev etterordet til Samlede dikt og selv har gjort industriarbeid og klasse til litterært stoff.