Tegn til kjærlighet

En kvinne tegner bokstaver med neglen på ryggen til en mann i et dunkelt rom. For henne er dette selve definisjonen på sann skrift – en berøring, en umiddelbar kontakt med huden og en historie hun ennå ikke kjenner.

Dette bildet setter tonen for Tegn til kjærlighet, en roman hvor forbindelsen mellom kjærlighet og skrift står sentralt. Fortellingen ser ut til å handle om hvordan vi forteller historier om oss selv og andre, og hva som skjer når ord blir til handling – eller berøring.

Kjernen i fortellingen ser ut til å være en ambisjon om å oppnå det som virker umulig, en idé som presenteres som livets eneste verdige oppgave. Dette kan handle om kjærligheten i seg selv, eller om kunsten å fange et annet menneskes historie gjennom skrift. Spenningen ligger i forsøket på å nærme seg en annen person, å forstå det som ikke kan sies med vanlige ord, men som kanskje kan formidles gjennom en gest eller et tegn.

Teksten har en poetisk og sanselig tone, hvor det fysiske og det intellektuelle er tett knyttet sammen. Beskrivelsen av skrift som berøring antyder en fortelling som er mer opptatt av stemninger, relasjoner og ideer enn av et tradisjonelt handlingsforløp. Det er en roman som kan invitere til ettertanke rundt hvordan vi kommuniserer og etterlater oss spor hos hverandre.

Jan Kjærstads forfatterskap er kjent for sine komplekse og idérike romaner, og Tegn til kjærlighet ser ut til å følge i samme spor. Dette er en bok for den som tiltrekkes av litteratur som stiller store spørsmål om kjærlighet, identitet og kunstens vesen, og som verdsetter en dvelende og filosofisk tekst.