Slik talte Zarathustra

Slik talte Zarathustra er et av de mest sentrale verkene i moderne filosofi og en viktig nøkkel til tenkningen til Friedrich Nietzsche. Som en av de store, radikalt nytenkende tyske filosofer har han vært gjenstand for intens debatt, og få tenkere har blitt like misforstått og misbrukt. Boken presenterer kjernen i hans filosofi og er her utgitt i Gyldendals anerkjente Fakkel-serie.

Verkets hovedprosjekt er en «omvurdering av alle verdier». Nietzsche fremsetter her sin idé om mennesket som et vesen i stadig utvikling, en overgang mellom dyr og et høyere potensial. For at mennesket skal kunne realisere seg selv, må det ifølge filosofen omfavne sin «vilje til makt». Dette er drivkraften som gjør det mulig å overvinne den nåværende menneskelige tilstanden og strekke seg mot noe mer.

Resultatet av denne prosessen er fremveksten av «overmennesket». Dette er ikke en skikkelse som fortviler over tapet av troen på Gud, men en som tvert imot tar på seg ansvaret for å skape mening i en verden uten en gitt, ytre autoritet. Overmennesket fyller selv tilværelsen med innhold og verdier. Boken har en særegen form som ligger tett opp mot diktningen, og er skrevet i et billedrikt og profetisk språk, snarere enn som en systematisk avhandling.

Slik talte Zarathustra gir slik et fundament for en ny moral og en livsbejaende filosofi etter «Guds død». Den norske oversettelsen er ved Amund Hønningstad, et arbeid som ble sterkt berømmet da boken først utkom på norsk i 1962. Verket står igjen som en grunnleggende tekst for alle som ønsker å forstå en av de mest innflytelsesrike og omdiskuterte tenkerne i nyere tid.