Mennesker og politikk: Erindringer 1965-78

I Mennesker og politikk ser Einar Gerhardsen tilbake på perioden 1965 til 1978, årene etter at han gikk av som statsminister. Boken, skrevet i hans 82. år, gir et personlig perspektiv på hendelser i norsk politikk fra en som hadde stått i sentrum av den i flere tiår. Den er en del av hans erindringsverk, og fortsetter der tidligere bøker som Unge år slapp, ved å dokumentere en ny fase i både hans eget liv og i Norges historie.

Verket beskriver sentrale politiske hendelser fra denne tiden. Her forteller forfatteren om reiser til utlandet og om møter med mennesker som gjorde inntrykk. Leseren får også en fremstilling av den intense EF-striden som preget Norge på begynnelsen av 1970-tallet, samt de interne maktkampene i Arbeiderpartiet som førte til valgene av Odvar Nordli og Reiulf Steen som ledere.

En betydelig del av Mennesker og politikk fungerer også som et direkte svar på Haakon Lies bok ... slik jeg ser det. Han mente at deler av Lies fremstilling av fortiden ikke kunne få stå uimotsagt. Her benytter han anledningen til å korrigere det han oppfattet som feil, og presenterer sin egen versjon av omstridte episoder og begivenheter fra sin tid som statsminister og partiformann.

Samlet sett gir boken et bilde av Norges politiske landskap i en brytningstid, sett gjennom øynene til en av etterkrigstidens mest markerte skikkelser. Den dokumenterer ikke bare forfatterens fortsatte engasjement, men belyser også noen av de viktigste konfliktene og veivalgene i norsk politikk på 60- og 70-tallet. For lesere med interesse for norsk politisk historie, er dette en sentral kilde til perioden etter Gerhardsen-epoken.