Mannen som elsket Yngve

Stavanger, 1990. Berlinmuren har falt, og et nytt tiår står for døren. For 17 år gamle Jarle Klepp er verden oversiktlig og delt inn i klare kategorier: Det finnes riktig og gal musikk, riktig og gal politikk, og riktige og gale folk. Hans egen posisjon er selvfølgelig på den riktige siden av alt.

Jarle har et liv de fleste tenåringer ville misunt ham. Han har en kjæreste han er glad i, han spiller gitar i det ambisiøse punkbandet Mathias Rust Band, og han navigerer tilværelsen med en selvsikkerhet som grenser til det arrogante. Hverdagen er en trygg rytme av bandøvinger i en fuktig kjeller, politiske diskusjoner på gutterommet og en generell følelse av å ha forstått hvordan alt henger sammen.

Denne velordnede verdenen slår sprekker den dagen Yngve begynner i klassen. Yngve er annerledes – stillferdig, med et forsiktig smil og en aura som Jarle finner uforklarlig tiltrekkende. Møtet utløser et følelsesmessig jordskjelv. En plutselig og altoppslukende forelskelse tar tak i Jarle, og alt han trodde var sant om ham selv, om kjærlighet og identitet, blir snudd på hodet.

Mannen som elsket Yngve er fortalt med en smittende energi og et høyt tempo som effektivt speiler Jarles indre uro. Tore Renberg bruker humor og et direkte språk til å skildre både de komiske og de smertefulle sidene ved å bli konfrontert med ukjente følelser. Historien drives av Jarles desperate forsøk på å beholde kontrollen over et liv som er i ferd med å glippe mellom fingrene på ham.

Romanen er en sterk fortelling om den første, altomveltende kjærligheten og den forvirrende veien mot å finne ut hvem man er. Samtidig fungerer den som et presist og gjenkjennelig tidsbilde av Norge på begynnelsen av 90-tallet, komplett med referanser til musikken, klærne og de sosiale kodene som definerte perioden. Det er en historie om det universelle i å være ung, fanget mellom den man tror man er og den man er i ferd med å bli.