Jeg, Wilhelm 12 år (1890)

I Jeg, Wilhelm 12 år (1890) er vi tilbake på Kampen i Kristiania. Wilhelm har blitt tolv år, sluttet på skolen og jobber i smia hos Kristoffer Smed. Han bor alene med moren sin, og hverdagen går sin vante gang. Dette forandrer seg brått den dagen det dukker opp en mann med en stor hvit vadsekk. Det er Wilhelms far, en sjømann gutten knapt kan huske. Farens ankomst åpner en ny verden for Wilhelm, fylt med fortellinger og eventyr fra et liv på havet.

Boken handler om den korte, men betydningsfulle tiden Wilhelm får med faren sin. Like uventet som han kom, forsvinner faren igjen, og hverdagen vender tilbake til det normale – nesten. Wilhelm må igjen finne sin egen vei, men noe har forandret seg i ham. Med blyant og papir begynner han å streife rundt i byens gater for å tegne og gjøre nye erfaringer på egen hånd. Opplevelsen setter varige spor, både for Wilhelm og for livet han og moren har sammen.

Fortalt fra Wilhelms eget synspunkt, gir historien et nært bilde av hvordan det kunne være å vokse opp som arbeidergutt i hovedstaden mot slutten av 1800-tallet. Boken viser en historisk tid og et bymiljø gjennom øynene til en tolvåring, og berører temaer som familieforhold, savn og det å bli mer selvstendig. Johan Fredrik Grøgaards fortelling formidler en ung gutts observasjoner på en direkte og reflektert måte.

Dette er en frittstående fortsettelse av Jeg, Wilhelm, 11 år (1889), som ble tildelt Kultur- og Vitenskapsdepartementets litteraturpris i 1981. Med sine 101 sider og en historie som kan gi gjenklang hos både unge og voksne lesere, passer boken fint for høytlesning. Den gir også et godt innblikk i norsk historie for barn som leser den på egen hånd.