Jeg tør ikke fly

Isadora White Wing har flyskrekk, i alle ordets betydninger. Det er ikke bare den fysiske reisen i et fly som skremmer henne, men også frykten for å slippe taket og leve for seg selv som et selvstendig individ. Bestemt på at redselen ikke skal få styre livet hennes, legger hun ut på en reise som skal tvinge henne til å konfrontere alt hun er redd for.

I sin søken etter å oppleve og akseptere seg selv legger bokens heltinne, eller kanskje antiheltinne, ut på en rundreise i Europa. På en kongress i Wien møter hun den engelske psykiateren Adrian Goodlove, og sammen begir de seg ut på det som er tenkt å være en flukt for både sinn og kropp. Reisen blir en mulighet for Isadora til å bryte ut av ekteskapets rammer og utforske sin egen identitet.

Forholdet til Adrian blir imidlertid ikke den frigjørende opplevelsen hun hadde forestilt seg. De to glir stadig lenger fra hverandre, og reisen kulminerer i at Isadora blir forlatt på et hotellrom i Paris. Alene og desillusjonert velger hun å vende tilbake til sin ektemann, men noe har forandret seg i henne. Hun innser at det viktigste ikke var å redde ekteskapet eller finne den perfekte elskeren.

Jeg tør ikke fly er kjent for sin hensynsløse åpenhjertighet, kombinert med en skarp ironi og løssloppen humor. Erica Jongs roman gir et direkte og usminket bilde av en kvinnes indre liv, hennes seksualitet og hennes tanker om ekteskap og frihet. Tonen er både morsom og alvorlig, og den skildrer en personlig frigjøringsprosess med alle dens komplikasjoner og selvmotsigelser.

Da boken først kom ut på 1970-tallet, skapte den stor debatt og ble en viktig stemme i samtaler om likestilling og kvinners frigjøring. Den forteller en historie om hvordan det å konfrontere sin største frykt kan lede til en uventet form for selvinnsikt. Boken er et sentralt verk som fanger tidsånden fra en periode med store sosiale endringer.