Grenser

Etter krigen velger belgieren Markus å leve som blind. Bak mørke briller skjuler han et syn som er fullstendig intakt. Dette er en hemmelighet han bærer med seg i en verden som forsøker å finne fotfeste etter årelang konflikt. Hans selvpålagte mørke er et panser mot en virkelighet han ikke lenger orker å se.

Den eneste som kjenner sannheten er den unge gutten Robert, sønn av en amerikansk soldat som forsvant i krigen. Mellom den voksne mannen og gutten oppstår et spesielt bånd, og det er til Robert at Markus betror sin historie. Fortellingen tar dem bort fra etterkrigstiden og tilbake til isødet og de brutale kampene under beleiringen av Stalingrad.

Gjennom Markus’ øyne får vi en beretning om krigens vilkårlighet. Det er en historie om tvil, om umulige valg der ingen utveier virker riktige, og om de varige sporene slike hendelser setter i et menneske. Romanen drives fremover av spenningen mellom fortidens traumer og nåtidens løgn, og spørsmålet om hvorfor Markus har valgt å viske ut verden for seg selv.

Roy Jacobsen setter i Grenser sammen et rikt persongalleri i en fortelling som beveger seg mellom den store, historiske fortellingen og det nære, personlige ansvaret. Boken stiller spørsmål ved hva et valg egentlig er, hvordan historie formes, og hva som skal til for å overleve, både fysisk og psykisk.

Dette er en roman som knytter en episk hendelse fra andre verdenskrig til et dypt personlig etterspill. Fortellingen omhandler grensene vi trekker for andre, men også de grensene vi setter opp for oss selv for å kunne fortsette å leve.