Gråsoner

Treholt-saken er en av de mest omtalte og omdiskuterte spionsakene i norsk etterkrigstid. Arrestasjonen 20. januar 1984 gjorde Arne Treholt til en offentlig person over natten. I Gråsoner forteller han sin egen historie om livet som førte frem til arrestasjonen, og om årene som fulgte. Boken er hans personlige beretning, skrevet over en periode på tolv år, og tittelen peker på en livsholdning der tilværelsen sjelden oppleves som kun svart eller hvit.

Verket er et resultat av en lang og krevende skriveprosess. Forfatteren beskriver selv hvordan han har søkt en form for erkjennelse og forsøkt å formulere svar på de mange spørsmålene som ble stilt. Boken er dermed ikke bare en kronologisk gjennomgang av hendelser, men også et forsøk på å forklare egne valg og handlinger. Den ble skrevet av hensyn til hans nærmeste, men også som en del av en personlig bearbeiding.

Perspektivet er hele veien personlig. Treholt skriver om hvordan han brukte skriving og fysisk trening som en metode for å håndtere de traumatiske opplevelsene under de lange årene i fengsel. Han understreker at avstanden i tid var nødvendig for å kunne skrive det han selv omtaler som en ærlig beretning. Leseren får et innblikk i hans opplevelse av å bli hele Norges felleseie og de konsekvensene dette fikk for ham og hans familie.

Gråsoner gir et direkte innblikk i tankene til en av hovedpersonene i en sentral hendelse i nyere norsk historie. Det er en selvbiografisk fortelling som belyser de komplekse situasjonene og valgene som formet et liv. Boken presenterer forfatterens egen versjon av hendelsene, og den avsluttes med et ønske om at leseren møter historien med et åpent sinn.