Doña Maria

Doña Maria forteller historien om en eldre, stolt kvinne som bor på ett enkelt rom i herskapshuset som en gang tilhørte familien hennes på Cuba. Hver dag venter hun spent på at nevøen Ernesto skal komme tilbake fra utlandet, uvitende om de virkelige omstendighetene rundt hans fravær.

Sannheten Maria ikke kjenner, er at Ernesto er en politisk fange, fengslet under grusomme forhold for sin motstand mot regimet. Hans kone, Silvia, blir nektet å se ham gang på gang. Dette etablerer romanens sentrale spenning mellom en families private håp og en brutal politisk virkelighet.

I sin fortvilelse og maktesløshet utenfor fengselsmurene, samler Silvia de andre kvinnene på venterommet. Sammen starter de en stille, men standhaftig protest. Hver søndag kler de seg i hvitt, går fra kirken til en park med en rosa gladiol i hånden, og blir til frihetsbevegelsen kjent som «Las Damas de Blanco» – Kvinner i hvitt. Handlingen drives fremover av denne bevegelsens fødsel og konsekvensene den får for kvinnene og deres familier.

Romanen veksler mellom den personlige historien om en families sorg og kjærlighet, og den større fortellingen om et folk og deres kamp for frihet. Cecilia Samartin skildrer hvordan vanlige mennesker drives til ekstraordinære handlinger når de blir presset. Fortellingen inneholder også vendinger som gjør at situasjonen og karakterenes motiver kan vise seg å være annerledes enn man først har trodd.

Doña Maria er forfatterens første roman fra Cuba på ti år, etter utgivelsen av Drømmehjerte. Boken vil treffe de som er interessert i historier om sterke familiebånd, personlig mot og den stille styrken som kan finnes i samhold. Med utgangspunkt i en kjent historisk bevegelse, er dette en fortelling om hvordan vanlige mennesker reagerer under ekstraordinært press.