Den blodige arven

Den blodige arven er en personlig og direkte beretning om en families mørke historie. Boken tar utgangspunkt i en oppvekst preget av en arv få kan forestille seg, fortalt fra innsiden av det forfatteren selv beskriver som «huset der mord blir født». Det er en historie om hvordan vold og tragedie kan forme et familieliv og sette varige spor i generasjoner.

Fortellingen er drevet av et dypt personlig behov for å forstå og konfrontere fortiden. Forfatteren stiller seg selv spørsmålet om hvordan man kan leve videre med en slik historie, og om det er mulig å unnslippe skyggene fra dem som kom før. Skrivingen blir en nødvendig handling, en måte å bearbeide en fortid som nekter å gi slipp.

Perspektivet er unikt fordi det ikke er en utenforstående som rapporterer om hendelsene, men et familiemedlem som selv har levd med konsekvensene. Mikal Gilmore formidler sin historie med en sårbarhet som kommer av å være fanget i et minne, i et hus han føler han aldri helt har forlatt. Boken er derfor ikke bare en dokumentasjon av fakta, men også en skildring av de psykologiske ettervirkningene.

Dette er en bok for den som leser sakprosa som går tett på menneskeskjebner. Gjennom å fortelle sin historie forsøker forfatteren å finne en form for forsoning eller avslutning. Det er en fortelling om å bære på en tung arv og det desperate forsøket på å sette et punktum.